Historia magistra vitae
                 Historien er vår lærer i livets kunst (Cicero)

Her handler det om historie, og da i hovedsak lokalhistoria. Foreløbig kan vi skilte med tre ganske så ulike emner, damskibs-trafikk i indre Beitstadfjord, setre og grensebefaringer på Follaheia og historia bak gammelkjerkegården i Beitstad. Sjøferdsel i dampbåtens tid Båtene og rutene i indre Beitstadfjord, Granhus-kaias betydning for Bartnesgrenda. Fjell og setre Setre i Beitstad og Follafoss Allmenning, grensebefaringer på 1700-tallet og Sandvatna som seter til Øver-Bartnes.

Gammelkjerkegården på Solberg

olberg gamle kjerkegård ligger noe forlatt, noen hundre meter nedafor dagens Solberg-kjerke (Beitstad kjerke som den nå heter). Men dette er et sted med historisk sus, vel verdt en stopp. Solberg Kjerke finnes i kilder tilbake til 1432. Ved reformasjonen i 1536 besto Beitstad prestegjeld av fire sogn: Solberg, Laugtug (kapellsogn i Sør-Beitstad), Kjerkreit (Malm og Bartnes) og Elden (Namdalseid). Det kan synes som sognet her, Solberg, har fått navn etter prestegården, og så kjerka etter sognet. Kjerka lå jo på jord fra gården Utvik, mens den tidligere prestegården Solberg ligger på den andre sida av elva.

Solberg-kjerka som den stod fra 1660 til 1869

ii efterskrefne Michel Udviig, Sigurd Wiigumb, Lauritz ibm., Aren Quambseng, Michel Thesumb och Olle ibm., alle Laugrettesmænd udi Beedstad Præstegjeld, kjendis och hermed vitterligt gjør at ettersom vi lovligen haffuer værit tilneffnt at besichte, forfare och tilkjendegifue om Kierchernis Bygning och Brøstfældighed her udi gjeldet, sampt hvis fornøden hjelp, arbeide och bekostning paa en hver Kierche i ungefærligt at anvendis och bekostis, om de til gauffns schall repareris och forbedris. Och befindis som efter følger: Først Solberig Hoffuld Kierche her udi gjeldet. Dertil behøfues och er fornøden at gjøris en nye Skriftehuus med fire noffuer, med tømmer och ald Bekostning anslagen for Penge 24 Rdl. Paa den nordre Side paa Kierchen ere thagit forrådnet och saafrembt det med dobbelt bord-techning skal techis, behøffuls dertil 30 tølter Saugbord, bereignit 9 Mile fra Trundhjem at føris och siden til Kierchen at opkiøris for hver Tølt 3 Rigsort, foruden Arbeidsløn for bemeldte Bord at oplegge.

Suallerne vil nederfløttis, baade paa den syndre och nordre Siide paa Kierchen formedelst vinduerne kand bliffue større, at der kand bliffue lysere udi Kierchen, hvortil behøves Saugbord paa forbemeldte Sualle igjen at oplæggis, 10 tølter er 12 Rdl. foruden Arbeidsløn. Herforuden er fornøden at gjøris Stoler paa Lemmen udi vester Ende i Kierchen, hvortil behøvis 8 tølter Bord, derforuden Recker och Arbeidsløn, tilsammen 9 Rdl. Thoiff Vinduer paa begge Sider paa Kirchen med jern och ald omkostning for 12 Rdl. Derforuden vill Lemmen inden i Kirchen nederfløttis paa begge Sider når vinduerne schall gjøris større, dets Arbeid anslagen for 3 Rdl. Gjøris fornødent paa taarnit och paa den syndre Side paa Kierchen och Gorit med Thjære gandsche at beegbrede, hvortil vil forbrugis 1 och en half Lest, for Tønden 2 Rdl. foruden at oplegge. Derforuden er fornøden en nye Altertaffle och Alterklæde.

kriverhus (sakristi) måtte nybygges og ellers ble kjerka såpass ombygd og oppussa at den i ettertid ble regna for et nybygg. Den fikk større vinduer og galleriet fikk fra nå av sitteplasser. Kjerka ble rikt innredet, bl.a. med en praktfull prekestol fra 1661 og ei fint utskåret altertavle datert 1662. Kjerkesteder i Beitstad prestegjeld på 1600-tallet

Kjerka var bygget i grovt tømmer, og i tårnet hang det to klokker. Kjerka hadde utvendig bordkledning og var malt med tjære og brunrot. Taket var tekt med hollandsk tegl. Sist på 1650-tallet ble det også bygd kjerke ute på Bartnes, i det kjerka fra Kjerkreit ble flytta over sundet. I 1673 ble kjerka på Laugtug lagt ned og gårdene som sogna dit ble overført hit til hovedkjerka. Etter den tid var det således tre sogn. Fra 1722 fins det kjerkebøker og nedtegnelser. Elias Heltberg (sogneprest 1722-1762) skriver i en fortegnelse fra 1732: "Inde i Kirken er herlige ting... der forefindes kalk og disk av forgyldt lød... En stor messingstage med 5 piber av stor tyngde og rart arbeide" Denne messingstaken, datert 1661, var en gave fra presten Michel Augustinussen og kona Ane Jørgensdtr. Scheldrup. Den er bevart, men mye fra gammelkjerka er tapt for alltid. Det gjelder bl.a. kjerkeskuta som skal ha vært et reint kunstverk. Etter den store nordiske krigen (1700-1720) solgte kongen kjerker og kjerkegods til private. Dette førte til stadig strid med de private eierne om vedlikeholdet av kjerkene.

nder storstormen i 1837 blåste tårnet på kjerka her ned og ei av klokkene ble ødelagt. Et mindre tårn ble satt opp mens klokka ble erstatta først et tiår seinere. I 1846 kjøpte Beitstad kommune kirkene tilbake. I 1849 måtte øverste del av altertavla her tas ned da kortaket var sunket ned på altertavla. Det ble etterhvert klart at det måtte nybygg til. Etter mye fram og tilbake ble det bestemt at nykjerka skulle bygges på ny tomt oppe ved Utvik-gårdene og i 1869 stod nykjerka ferdig. Den omtalte lysestaken, altersølvet, døpefatetet og kirkeklokkene fikk bli med over i nykjerka, men til menighetens store skuffelse fikk de ikke lov å sette inn prekestolen og altertavla fra 1661/62. Disse var ikke i tråd med tidas pietistiske kristensyn. Det ble noe kaldt og nakent i den store nykjerka. I 1933 var tida moden for en forbedring av interiøret i kjerka. På kirkeloftet i nykjerka fant man bilder fra den gamle altertavla og hos Vitenskapsselskapet i Trondheim var sjølve tavla. Så kom den vakre altertavla fra 1662 på plass i nykjerka.		Det meget gamle og fine krusifikset fra korbuen var også bevart. Noen av figurene fra den gamle prekestolen kom også til rette og på kjerkeloftet fantes kjerkebøssa, fattigtavla, et takmaleri, epitafia og et portrett av presten Heltberg. Alt dette fikk etter hvert sin plass i nykjerka. Gammelkjerka ble revet 1869/70 og tømmer, treverk og interiør ble auksjonert bort. Både prekestol og alterbord gikk under hammeren. (Alterbordet har seinere kommet tilbake til nykjerka.) Det ble vedtatt at den gamle kjerkegården skulle fredes og innhegnes. På gammel-kjerkegården fins en del bevarte gravmerker både i stein og jern, de fleste fra midten av forrige århundre. I 1914 ble det reist ei støtte her til minne om to av bygdas menn som var med på riksforsamlinga på Eidsvoll. Skolelærer Sivert Paulsen Bratberg (1780-1816) møtte som bøndenes representant mens Daniel Larsen Skevik (1786-1833) var valgt fra infanteriet. Hans Christian Midelfart (sogneprest 1802-1815) var også på Eidsvoll. Han ble i 1815 utnevnt til sogneprest i Skogn og døde der i 1821.
Gravsteinen etter Kierstina Nilsdtr. Elnan		Minnebautaen over eidsvolds-mennene

Oversikt over bevarte gravmerker på kjerkegården

Gravsteinen etter Magdalena Hansdtr. Foesnæs

Gravsteinen etter Boletta Kristoffersdtr. Elnan

Gravsteinen etter Stor-Sivert

lere av disse gravmerkene har vært overgrodd og uleselige, og det har vært litt detektivarbeid for å finne ut av et par av dem. Gravsteinen til Bolette Elnan er f.eks. i så dårlig forfatning, at jeg ei tid var i tvil om det var mulig å tyde den. Aller morsomst var det å finne gravmerket til min egen tiptip-oldemor, Kierstina Nielsdtr. Elnan, og å finne gravmerket etter sjølveste Stor-Sivert. Stor-Sivert, som var bror av min tiptip-oldemor Ingeborg Anna Arnsdtr. Klæth, er en myteomspunnet kar i lokalhistoria i Beitstad. Han var født i ei strandsitterstue på Steinkjer og faren døde da Sivert bare var 7 år gammel. Han jobba seg opp til å bli Beitstads desidert rikeste mann i ei tid som ellers var svært fattig. Han var ugift, og etterlot seg flere gårder og ei stor formue til min tip-oldefar Ole Olsen Klæth. Legg merke til at gravsteinen og kjerkebok ikke oppgir samme dødsdato for Sivert. Han døde sansyneligvis en eller annen gang mellom kvelden den 10. og morgenen den 11. At han på gravsteinen oppgis et par år eldre enn han egentlig var, er ikke spesielt ualmindelig.

Gravmerket etter Marithe Olsdtr. Viset

MK

© Lars Bartnes 1997-2014
========                                           ========
==========